Livssyklusmodellen for fonologiske mønster i norsk og nordisk

Keynote presentation at the 19th Møte om norsk språk, UiT The Arctic University of Norway, 24 November 2022

1. Livssyklusmodellen for fonologiske mønster i norsk og nordisk Pavel Iosad 19. møte om norsk språk | UiT Noregs arktiske universitet | 24. november 2022 Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 1
2. Plan • Kva er livssyklusmodellen? Kva nyttar den? • Tre kasusstudiar frå (vest)nordisk og norsk • Preaspirasjon • Vokallengd og lenisering • Segmentasjon Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 2
3. Livssyklus til fonologiske mønster
4. Kva skjer i lydendring? • Dette veit vi jo! • Urnordisk *-ɑ̃ > gamalnorsk -a > østnorsk ə i vite • Urgermansk *-ƀ- > gamalnorsk -v- > vestnordisk -b- i ravn • Kva ligg i teiknet >? Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 3
5. Kva ligg i fonologien? • Fonologisk representasjon: • Ein streng av segment, samansett av distinktive trekk • Kanskje også metrisk eller prosodisk struktur (stavingar, føter…), andre hierarkiske representasjonar (trekkgeometri…), suprasegmentale trekk (trykk, tone…) Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 4
6. Kva ligg i fonologien? • Fonologisk representasjon: • Ein streng av segment, samansett av distinktive trekk • Kanskje også metrisk eller prosodisk struktur (stavingar, føter…), andre hierarkiske representasjonar (trekkgeometri…), suprasegmentale trekk (trykk, tone…) • Fonologiske reglar (i vid forstand) • Kopling mellom underliggjande representasjon og overflatestrukturen Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 4
7. Kva ligg i fonologien? • Fonologisk representasjon: • Ein streng av segment, samansett av distinktive trekk • Kanskje også metrisk eller prosodisk struktur (stavingar, føter…), andre hierarkiske representasjonar (trekkgeometri…), suprasegmentale trekk (trykk, tone…) • Fonologiske reglar (i vid forstand) • Kopling mellom underliggjande representasjon og overflatestrukturen • Fonetiske mønster • Allofoni • Annan subfonemisk variasjon, t.d. sosiofonetiske mønster Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 4
8. Korleis oppstår lydendring? • Fonetisk variasjon > endring under språkinnlæring > nye grammatiske mønster • Men kva står dette for i det fonologiske systemet (t.d. bl. mykje anna King 1973; Kiparsky 1988)? • Leksikalske einingar endrar form • Nye reglar oppstår • Gamle reglar kverv bort • Kva med subfonemisk variasjon? • Kva med nye morfofonologiske reglar? Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 5
9. Fonetisk-fonologiske representasjonsnivå • Inspirert av bl.a. Purnell & Raimy (2015); Natvig (2019) og Bermúdez-Otero (2015) Tabell 1: Representasjonelle einingar og livssyklusen for fonologiske mønster Nivå Representasjonar Mønstertype Stadium Akustiske hendingar Utanfor kognitiv kontroll Før byrjinga Fonetisk Gestpartitur Fonetisk regel Fonologisering Fonetisk- fonologisk Dimensjonar Fonologisk Segment, trekk… Fonologisk regel Stabilisering Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 6
10. Livssyklusmodellen Fonetikk Utanfor kognitiv kontroll Fonetisk regel Fonetisk grammatikk (særskilt for kvart språk) Postleksikalsk nivå Ordnivå Stammenivå Leksikon Morfologi Domeneinnsnevring Domeneinnsnevring Stabilisering Fonologisering Fonologi Eliminering Morfologisering Figur 1: Livssyklusmodellen for lydendring Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 7
11. Kva nyttar den? • I dette føredraget ønskjer eg å vise fleire døme på korleis modellen er nyttig Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 8
12. Kva nyttar den? • I dette føredraget ønskjer eg å vise fleire døme på korleis modellen er nyttig • Betre forståing av kva lydendringane faktisk inneber Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 8
13. Kva nyttar den? • I dette føredraget ønskjer eg å vise fleire døme på korleis modellen er nyttig • Betre forståing av kva lydendringane faktisk inneber • Betre oversikt over stadia i lydendringane, og dimed fleire reiskapar Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 8
14. Kva nyttar den? • I dette føredraget ønskjer eg å vise fleire døme på korleis modellen er nyttig • Betre forståing av kva lydendringane faktisk inneber • Betre oversikt over stadia i lydendringane, og dimed fleire reiskapar • Relativ kronologi Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 8
15. Kva nyttar den? • I dette føredraget ønskjer eg å vise fleire døme på korleis modellen er nyttig • Betre forståing av kva lydendringane faktisk inneber • Betre oversikt over stadia i lydendringane, og dimed fleire reiskapar • Relativ kronologi • Dialektologisk/geografisk tolking av dataa Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 8
16. Kva nyttar den? • I dette føredraget ønskjer eg å vise fleire døme på korleis modellen er nyttig • Betre forståing av kva lydendringane faktisk inneber • Betre oversikt over stadia i lydendringane, og dimed fleire reiskapar • Relativ kronologi • Dialektologisk/geografisk tolking av dataa • Betre vekselverknad med språksosiologiske tilnærmingar Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 8
17. Kasusstudie 1: Preaspirasjon
18. Preaspirasjon i norsk og (vest)nordisk • Stemmelaus friksjon framfor |p t (t͡ʃ) k| • Vel kjend frå islandsk og færøysk (Pétur Helgason 2002; Kristján Árnason 2005; Kristján Árnason 2011) • Også kjend frå delar av Noreg (t.d. Ross 1907; Iversen 1913; Reitan 1930; Oftedal 1947) • Eigentleg ganske utbreidd (Pétur Helgason 2002; Iosad 2019) Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 9
19. Kva typar preaspirasjon finn vi? • Fonetisk regel: |fortis|-klusilane vert regelrett uttala med tidleg glottisopning ⇒ periode med stemmelaus friksjon • Preaspirasjonen har ikkje nokon fonologisk verdi Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 10
20. Kva typar preaspirasjon finn vi? • Fonetisk regel: |fortis|-klusilane vert regelrett uttala med tidleg glottisopning ⇒ periode med stemmelaus friksjon • Preaspirasjonen har ikkje nokon fonologisk verdi • Fonologisk regel: den fonologiske grammatikken inneheld eit mønster der /pʰ tʰ kʰ/ → [hp ht hk] i ein viss kontekst • Preaspirasjon er eit segment (t.d. [h]) som fonologien kan handsame Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 10
21. Kva er den nordiske preaspirasjonen? • Pétur Helgason (2002), også Gunnar Ólafur Hansson (2001): «normativ» vs. «ikkje-normativ» • Eigentleg ein sosiolingvistisk definisjon: If the absence (or presence) of a particular phonetic trait leads to a pronunciation that is considered deviant by the speakers of a given dialect, that trait can be classified as normative (or normatively absent) in that dialect. Conversely, a trait whose absence or presence does not lead to deviant pronunciation can be classified as non-normative in that dialect Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 11
22. Preaspirasjon i islandsk • Stor semje om at den islandske preaspirasjonen er eit segment • Kvifor? • Fonetiske data: lengd som andre konsonantar i stavingskoda • Fonologiske mønster: ingen preaspirasjon etter lange vokalar, altså «preaspirert klusil» = konsonantklyngje (1) a. [ˈhatːʏr̥] haddur ‘hår’ b. [ˈhahtʏr̥] hattur ‘hatt’ c. [ˈhɛstʏr̥] hestur ‘hest’ d. [ˈɛhplɪ] epli ‘eple’ e. *[ˈɛːhplɪ] f. [ˈʋahtna] vatna ‘vatne’ g. *[ˈʋaːhtna] Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 12
23. Preaspirasjon som fonologisk regel • Vekslingar som i (2) viser at /pʰ tʰ kʰ/ → [hp ht hk] / V̆ bør vere med som regel i grammatikken (2) a. [ˈɔːp(ʰ)ɪn] opinn ‘open-nom.sg.m’ b. [ˈɔhpnɪr] opnir ‘open-nom.pl.m’ c. [ˈkaːt(ʰ)a] gata ‘gate-nom.sg’ d. [ˈkahtna] gatna ‘gate-gen.pl’ Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 13
24. Preaspirasjon og morfologi i islandsk • Det er godt kjent at preaspirasjon høyrer med på «nivå 1» i morfologien (Þorsteinn G. Indriðason 1994) (3) a. [ˈsjuːkʏr] sjúkur ‘sjuk-nom.sg.m’ b. *[ˈsjuhkʏr] (lang vokal, bøyingssuffiks) c. [ˈsjuhklɪŋkʏr] sjúklingur ‘pasient’ d. *[ˈsjuːklɪŋkʏr] (kort vokal, nivå 1-avleiing) e. [ˈsjuːklɛɣʏr] sjúklegur ‘sjukeleg-nom.sg.m’ f. *[ˈsjuhklɛɣʏr] (lang vokal, nivå 2-avleiing) g. [ˈsjuːkraˌhuːs] sjúkrahús ‘sjukehus’ h. *[ˈsjuhkraˌhuːs] (lang vokal, samansett ord) Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 14
25. Preaspirasjon i færøysk • Distribusjonen er lik den islandske, men meir avgrensa • Lang vokal (og dimed ingen preaspirasjon) framfor Cl (epli, jøklar) • Færre vekslingar • Kortare varetid, meir artikulatorisk variasjon (Pétur Helgason 2002) • Generell semje om at færøysk preaspirasjon ikkje er eit segment Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 15
26. Preaspirasjon i norsk NF4: Melbu NF5: Stokmarknes NF6: Øksnes NF1: Nordreisa NF2: Alta NF3: Sørreisa −100 −75 −50 −25 0 −100 −75 −50 −25 0 −100 −75 −50 −25 0 0.00 0.01 0.02 0.03 0.00 0.01 0.02 0.03 Voice Offset Time Tettleik Kvantiteten på klusilen Lang Kort Figur 2: Preaspirasjon i nordnorsk (frå Iosad 2019) Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 16
27. Livssyklusmodellen og preaspirasjon • Stadium 0: ingen preaspirasjon? • Norske dialektar utan preaspirasjon: finst dei? • Sterk postaspirasjon skildra for egdemål • Bjerkreim (Oftedal 1947), men sjå Tengesdal (2015) • Det vestlege Agder generelt (Kydland 1940; Larsen 1970)? • Fonologisering: fonetisk regel • Det meste av norsk (og svensk, jf. Schaeffler (2005)) • Færøysk • Stabilisering • Domeneinnsnevring • Islandsk: «nivå 1» / stammenivå Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 17
28. Preaspirasjon i herjedalsmål • Finst det andre døme på stabilisering av preaspirasjon? Tabell 2: Preaspirasjonsmønster i Härjedalen etter Reitan (1930) Dialekt rokk lok viku Nord-Gudbrandsdalen hk k k Vemdalen hk kː kː Hede hk hk kː Funäsdalen hk hk hk • Utviklingane i Hede/Funäsdalen inneber ein synkron regel av typen /kʰː/ → [hk] på den tida kvantitetsomlegginga kom inn • I Vemdalen må preaspirasjonen ha kvorve som regel då konsonantane vart lengde: leksikalisering Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 18
29. Preaspirasjon: nokre slutningar • Preaspirasjon utvikla seg frå variabel fonetisk regel mot eit kategorisk fonologisk mønster • Gunnar Ólafur Hansson (2001); Pétur Helgason (2002) dreg same slutning, men på andre grunnlag • Islandsk preaspirasjon er historisk avansert, ikkje arkaisk • Dette vert til noko av eit motiv i dag • Om all lydendring glider langs livssyklusen, kan dei «same» utviklingane skje uavhengig av kvarandre i ymse mål • Dette er drift etter Sapir (1921) Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 19
30. Kasusstudie 2: Lenisering og lengd
31. Tilbake til klusilar etter vokal • Kva skjer med korte |pʰ tʰ kʰ| etter (lengd?) vokal • Islandsk linmæli: gata [kaːta] ⇒ lenisering • Islandsk harðmæli: gata [kaːtʰa] ⇒ ikkje-lenisering • Færøysk generelt: ingen preaspirasjon etter lang vokal ⇒ lenisering • Nordleg færøysk: preaspirasjon berre etter ikkje-høge vokalar/sigande diftongar • taka [ʰk] men víka [k] • Lenisering etter høge vokalar • Sørnorsk, sørsvensk, dansk: lenisering • Lenisering i delar av trøndsk og nordnorsk Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 20
32. Mekanismen for lenisering • Leniseringa er intervokalisk, og ser ganske vanleg ut • Men |b d ɡ|-rekkja er jo stemmelaus • Islandsk (passim) • Færøysk (Höskuldur Thráinsson mfl. 2012) • Jæren og omland (Oftedal 1947; Annear 2012; Tengesdal 2015) • Dansk (Hutters 1985; Puggaard-Rode, Horslund & Jørgensen 2022) • Eg set fram at nordisk lenisering eigentleg er avkorting av preaspirasjon Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 21
33. Lenisering og livssyklusen til preaspirasjon • Viss preaspirasjon er ein fonetisk regel: • [ʰp ʰt ʰk] + avkorting av preaspirasion = [p t k] • = stemmelaus |b d ɡ| ⇒ nøytraliserande lenisering • ≠ (delvis) stemd |b d ɡ| ⇒ ikkje-nøytraliserande lenisering • Viss preaspirasjon er stabilisert • Lenisering → preaspirasjon: /pʰ tʰ kʰ/ → /p t k/ (↛ preaspirasjon) • Preaspirasjon → lenisering /pʰ tʰ kʰ/ → /hp ht hk/ (↛ lenisering) Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 22
34. Sør-Helgeland: ikkje-nøytraliserande lenisering i • Larsen (1897:98–99): «en mellemting» • Øksendal (1977:480): [taːɡ̊ æ] < taka ≠ [draːɡæ] < draga • b̥ d̥ ɡ̊ (< p t k) ≠ d g (< ð ɣ), jf. Målføresynopsisen Tabell 3: Lenisering på Sør-Helgeland Dialekt Realisering av p t k Vefsn (Riksheim 1921) «mellomting» b̥ d̥ ɡ̊ Vefsn (Øksendal 1977) b̥ d̥ ɡ̊ Vega (Engen 1977) «utan stemmeklang… lenes» Leirfjord (Jenssen 1982) b̥ d̥ ɡ̊ ∼ b d ɡ Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 23
35. Sør-Helgeland: ikkje-nøytraliserande lenisering ii -0.3702 0.6119 0 nos07003-extract 0 5000 Frequency (Hz) s ɔ ɡ ɔ tː ɔ ʋ ɑ ɳ ʈ så godt og varmt Time (s) 24.47 25.36 Figur 3: Preaspirasjon i Tjøtta, frå Nordavinden og sola-samlinga • Same (?) utvikling i Støren i Gauldalen (Larsen 1897:89): gāb̥ < gapa, fōd̥ < fótr Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 24
36. Sør-Helgeland: ikkje-nøytraliserande lenisering iii • Liknande utvikling i Vemdalen: vɛttɛ < vita ≠ doggo < duga • Det finst inga fonologisk lenisering i desse dialektane • Det finst ein fonetisk regel der preaspirasjonen vert avkorta etter lang vokal Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 25
37. Nøytraliserande lenisering • Korleis veit vi at leniseringa er nøytraliserande? • Stoda er klarast når lenisering matar andre reglar • Konsonantlenging under kvantitetsomlegginga: • Selbu (Endresen 1980:124): robb < ropa, lugge < luke • Sandøya (Kristoffersen 2020): kjødd, sidde < kjǫt, sitja • Iddedalen (Myhre 1952; Kristoffersen 2020): stæbbəɽ < stǫpull Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 26
38. Lenisering og vokalavkorting • I både islandsk og færøysk er norrøne p t k (pre)aspirerte etter kort vokal • Gamle geminatar: hattur, drekka • Konsonantklyngjer: opnir, ketlar, epli (dette siste berre i islandsk) • Minst tre unnatak der preaspirasjon manglar etter kort vokal • Suðuroy (Zachariasen 1968; Höskuldur Thráinsson mfl. 2012): epli [ɛbˑlɪ] (ikkje [ɛːplɪ] eller [ɛʰplɪ]) • Skaftafellsýslur (Eiríkur Rögnvaldsson 1984): nepja [nɛp(ˑ)ja] (ikkje *[nɛhpja]) • Härjedalen (Reitan 1930): ɛpɽə < epli (ikkje ehpɽə) Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 27
39. Kvifor manglar preaspirasjon her? • Zachariasen (1968): preaspirasjon oppstod aldri på Suðuroy i dei relevante klyngjene • Men den er til stades i t.d. vatnið, vitni også i desse dialektane! Regel gatʰa vitʰni epʰli Kvantitetsomlegging gātʰa ēpʰli Lenisering V̄ gāta ēpli Vokalavkorting epli Preaspirasjon vihtni • Denne rekonstruksjonen gir meining all den tid vestnordisk føretrekkjer vokallenging over konsonantlenging i kvantitetsomlegginga Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 28
40. Ikkje berre historie • I moderne islandsk er denne derivasjonen fortsett synkronisk aktuell (Iosad) • f g > [p k] etter kort vokal, dvs framfor [l n] • efni [ɛpnɪ] • djöfli [tjœplɪ], jf. djöfull • Vi skulle då få klusilar i ord som krefja, hegri, som har obligatorisk kort vokal • [kʰrɛʋja], *[kʰrɛpja] • Same effekt i «nivå 2»-avleiingar: löglegur ‘lagleg’ med [ɣ], ikkje [k] Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 29
41. Synkronisk opasitet i islandsk Tabell 5: Klusilar og frikativar i moderne islandsk Nivå Regel /tjœʋʏl/ /tjœʋlɪ/ /lœɣ/ /lœɣlɛɣʏr/ /hɛɣrɪ/ 𝑆𝐿 Vokallengd tjœːʋʏl lœːɣ lœːɣ hɛːɣrɪ Okkludering tjœplɪ 𝑊𝐿 Vokalkorting lœɣlɛɣʏr hɛɣrɪ Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 30
42. Tilbake til livssyklusen • Det spesielle ved Suðuroy og Skaftafellsýslur er ikkje at dei aldri fekk preaspirasjon i epli, nepja • Dei fekk korting etter leniseringa (tap av preaspirasjon) • Denne rekkefølgja er fortsett aktiv i den synkrone grammatikken Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 31
43. Kor er lengderegelen? • Alt dette tyder på at vokallenging ligg på stammenivå • Dette gjeld nok også på fastlandet: malt (partisipp av male) ≠ malt (substantiv) • Om regelen no er på stammenivå, må den ha vore på ordnivå før • Akkurat som vi finn i indresogns- og valdresmål (jf. Papazian 1971) • fiːn men fint • reiːsæ men reistæ, reist Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 32
44. Lengd og lenisering i vestnordisk: ei amfikronisk tilnærming • Livssyklusen gir oss eit nyansert bilete av vekselverknaden mellom kvantitetsomlegging(ane) og lenisering • Fleire relative kronologiar: vestnordisk som laboratorium • Diakronisk utvikling etter kvantitetsomlegginga • Lengderegelen på ordnivå (Indre Sogn, Valdres) • Domeneinnsnevring til stammenivå (det vanlege systemet) • Vokalkorting på ordnivå framfor frikativ + [l n] (islandsk) • Vokalkorting på ordnivå framfor klusil + [l n] (Skaftafellsýslur, Suðuroy) Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 33
45. Kasusstudie 3: Segmentasjon
46. Segmentasjon i norsk og (vest)nordisk • nn > dn, vanlegst etter norrønt langvokal eller diftong • steinn > steidn, húnn > hudn men vanleg ikkje finna • ll, rl > dl (> dd) overalt • Meir avgrensa: ld > dl, nn > dn overalt, mm > bm • rn > dn er ikkje det same historisk • rn > dn men ikkje (?) nn > dn i Valdres, Hallingdal (t.d. Berg mfl. 2018) • nn > dn men ikkje rn > dn i søraustislandsk (Björn Guðfinnsson 1964:69–80) • Synkront er segmentasjon og d-innskot ganske like • nd, mb ≯ dn, bm Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 34
47. Fonetisk eller fonologisk segmentasjon? • Segmentasjon kan vere stabilisert • Sonoranten er stavingsberande i kodn, fadl, skabm (Sandøy 1990:77) • Vokalen er lang på Bømlo (Hamre 1945) • Også i Ryfylke (Thorson 1930), til liks med ravn, løgn Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 35
48. Segmentasjon og domenestruktur: islandsk • Segmentasjon er klart på stammenivå • Inntrer i «nivå 1»-bøying • steinn [steitn], fjall [fjatl] i motsetnad til regelrett gulur (men jf. Orešnik 1973) • Blokkert framfor konsonant på nivå 1… • steinn, GEN.SG steins [steins] • hollur [hɔtlʏr], N.SG hollt [hɔl̥t] • spilla [spɪtla], PST.3SG [spɪltɪ] • …men syklisk overført til ordnivået • fjalldalur [tl] ≠ fjallstindur [l] • Blokkert over «nivå 2»-morfemgrense • á-nni ‘å-DAT.SG.DEF’, ey-nni ‘øy-DAT.SG.DEF’, brú-nna ‘bru-GEN.SG.DEF’ [n] • Jf. brún-na ‘brun-GEN.PL’ [tn] • Har unnatak • Lånord: pilla, bolla • Kjælenamn: Tolli osv. Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 36
49. Segmentasjon og domenestrukur: færøysk • Mykje færre alternasjonar: steinur, heilur, seinri i staden for steinn, heill, seinni • Segmentasjon er for det meste på ordnivå • seinni har fortsett mogleg dn • /nr/ → [nn] er stammenivåprosess • /nn/ → [tn] kan vere ordnivå? • Ikkje syklisk overført i samansette ord • fjall [tl] men fjallsíða [lː] • Inntrer over «nivå 2»-morfemgrense • Berre etter norrøne diftongar i det meste av færøysk: oy-nni ‘øy-DAT.SG.DEG’ [tn] • Også etter langvokalar på Suðuroy: á-nni ‘å-DAT.SG.DEF, kví-nni ‘kve-DAT.SG.DEF’ osv. med [tn] Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 37
50. Segmentasjon og domenestruktur: norsk • Få alternasjonar, men nokre element ser ut til å vere på ordnivå • Kanskje nn på stammenivå: steidn • Elles blokkert (= ikkje syklisk overført) i samansette ord • fjedd men fjelltopp, hòdn men hònnskjei • Inntrer over «nivå 2»-morfemgrense i dialektar med bevart dativ • á-nni [ɔdne], øy-nni [øidne] (Sandøy 2003) Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 38
51. Oversyn Tabell 6: Segmentasjon i grammatikken Mål Ordnivå VX_ Ordnivå Vː_ Stammenivå Færoysk � nn? Vestnorsk � � nn? Suðuroymål � � nn? Islandsk � Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 39
52. Kva skjer? • Det opphavlege systemet: berre ordnivå etter diftong • Regelgeneralisering (Vennemann 1972; Bermúdez-Otero 2015; Ramsammy 2015): spreiing til langvokal ⇒ suðuroymål, vestnorsk • Domeneinnsnevring • Regelen kverv på ordnivå ⇒ islandsk Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 40
53. Kva skjer? • Det opphavlege systemet: berre ordnivå etter diftong • Regelgeneralisering (Vennemann 1972; Bermúdez-Otero 2015; Ramsammy 2015): spreiing til langvokal ⇒ suðuroymål, vestnorsk • Domeneinnsnevring • Regelen kverv på ordnivå ⇒ islandsk • Islandsk er igjen det mest avanserte språket Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 40
54. Eit sosiolingvistisk perspektiv? • Sandøy (2003): mønstera på Island og Færøyane spreidde seg frå Noreg via dialektkontakt og imperfect learning i vaksen alder / diffusion (jf. Labov 2007; Trudgill 2011) • Mitt scenario gir eit språkinternt alternativ • Mønstera i øymåla er komplekse (jf. krógv ∼ krónni, kvíggj ∼ kvínni), medan diffusion leier helst til forenkling • Men kanskje finn vi forenkling likevel… Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 41
55. Segmentasjon i Nordhordland • Det mest avanserte (?) mønsteret (Rundhovde 1964), jf. også Chapman (1962) • Ikkje berre ll, nn • Også mm, nn etter kort vokal, ld: skjebma, fidna, kvedl • På den andre sida • Rundhovde (1964) er ganske klar over at ord som kodn, bydn er einstava Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 42
56. Geografisk spreiingssentrum? Halling dal Valdres Sogn Ryfylke Nordhordland Hardanger Setesdal Telem ark Hamre Bergen Bømlo Sunnhordland *rn > dn *rl, *ll > dl *ll > *dl > dd *nn > dn etter lang vokal *nn > dn etter kort vokal *ld > *ll > dl Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 43
57. Kva skjer? • Det spesielle ved Nordhordland er også at segmentasjon skjer i fleire kontekstar: • Artikkelen etter vokal: bydn, snødn • Artikkelen etter nasal: stein men steidn ‘steinen’ • I Nordhordland er segmentasjon • Produktiv i ein seinare periode • Etter ld > ll • Etter kvantitetsomlegginga: finna = húnn • Til stades på ordnivå men ikkje på stammenivå Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 44
58. Eit scenario • Sandøy (1990): desse dialektane følgde opphavleg med Nordvestlandet med (rn >) nn • Segmentasjon kom inn seinare (difor kvedl, fidna) under innverknad austfrå Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 45
59. Eit scenario • Sandøy (1990): desse dialektane følgde opphavleg med Nordvestlandet med (rn >) nn • Segmentasjon kom inn seinare (difor kvedl, fidna) under innverknad austfrå • Ja! Og i tillegg: domenestrukturen vart missa i øverføringa • Dette er forenkling under dialektkontakt • Opphavleg stammenivå > nytt ordnivå: domeneutviding • Det normale er domeneinnsnevring, men hypotesen er at utviding kan hende akkurat som forenkling under vakseninnlæring • Dette verkar sjeldant men mogleg, jf. Bermúdez-Otero (2007) om New Orleans-engelsk • Dømet frå vestnorsk er av almennteoretisk interesse Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 45
60. Slutningar • Livssyklusmodellen kan gi nye og verdifulle innsikt i utviklinga av både lydsystem og morfologi på nordisk grunn • Det er mykje godt å finne i velkjende data om vi ser på det på nytt Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 46
61. Takk! pavel.iosad@ed.ac.uk Støtteark: https://edin.ac/3ETYzxS 46